Overraskelse i posten

I dag var det foreldresamtale i barnehagen. Miss Kelly var kjempefornøyd med Maikens utvikling i det siste. Engelsken er blitt flytende og hun kan skrive og si alle bokstavene. Hun følger godt med i timene og klarer å henge med på pensum. De eldste ungene i klassen skal i denne perioden lære seg å lese, og Maiken er visst en av dem. Det kan jo bli spennende! Ellers kunne Miss Kelly fortelle at Maiken leker godt med de andre. Hun trives best i små grupper, og har et par favoritter som hun leker best med, det er Fatima og Alan.

Pappa var på jobbreise til New Orleans i dag, så Maiken og meg skulle kose oss litt ekstra. Maiken fikk velge middag, så da ble det en tur på MacDonalds. 

Vi syklet innom postkassen på hjemveien, og inni der lå det jammen en stor pakke. "Til Maiken" stod det på den. Maiken ble helt i hundre. Det har aldri kommet pakke i posten til henne før! Vi fortet oss inn i huset, og Maiken måtte dobbelsjekke om det var hennes navn på pakken.

Pakken ble revet opp. Mange spennende ting var det oppi. Snille og gode Tale hadde sendt mye kjekt til Maiken. Flere koselige bilder fra da vi var hjemme i julen, klistremerkebok, armbånd, hårspenner og et kjekt kort lå oppi. 

Og norsk melkesjokolade!!!!

Og klistremerker!!!! Det kunne ikke passet bedre med en gave nå fra en god venninne. I en uke med hjemlengsel og tomt hus etter at Erik dro hjem, føltes det herlig! Maiken (og jeg) ble så glad!

Tirsdagsturn

Hver tirsdag går Maiken på turn på Westwood Gymnastics. Det er kjempegøy og desidert ukas høydepunkt. Siden middagen blir litt sein på tirsdagene, er det viktig å spise litt før vi går. Maiken har funnet fram Tingeling-fluktstolen sin med koppholder og har en liten matpause.

De er tre norske og ei svensk jente som går sammen på turnen. Mina var tilbake for første gang siden hun brakk foten sin. Hun har gått 5 uker med gips. Det var veldig kjekt at hun var bra igjen! Tre søte jenter gikk hånd i hånd på rad og rekke på vei inn til turningen.

Risengrøt

Noen få ganger kommer savnet etter Norge. Kanskje lengselen kom på grunn av at Erik dro hjem i går, eller at Maiken savner vennene sine hjemme og i Austbø barnehage? I dag ble det risengrøt med smør, kanel og sukker til middag. Maiken elsker grøt, sier hun. Risengrøt er noe vi forbinder med hjemme. Vi følte oss mye bedre etterpå. Godt vi har et lite lager med norske matvarer.

Erik reiser hjem igjen...

Vinterferieuka til Erik har gått ufattelig fort. Mye har vi gjort, men vi skulle gjerne hatt mer tid sammen. Erik har fått med seg både utsikt fra høy bygning og underjordiske tunneller i Downtown, King Tut utstilling på Museum og Fine Arts, iskremfabrikkbesøk, rodeo og mye mer. Det har vært så kjekt å ha besøk! I dag ble de siste varme solstrålene nytt sammen med nystekte kanelboller.

Da vi hadde vinket tårevått farvel med Erik ved sikkerhetskontrollen, ville vi kjøre det lille toget inne på flyplassen for å muntre oss opp litt. Vi kjørte en runde gjennom terminalene, før vi gikk tilbake til bilen og kjørte hjemover til Katy.

På veien stoppet vi på en cowboybutikk for å gjøre familiens nye stil komplett. Jeg manglet skjorte og hatt, Kristian manglet skjorte og belte. Nå er vi alle klar for lørdagens Statoil barbecue ifm. Rodeoen i Houston! Bilde får vi ta på lørdag... 

Huset var veldig tomt uten Erik. Boblebadet ble fyrt opp, og vi badet helt til kvelds. Inne ble det også tid til litt lek. Maiken og Kristian leker at de kjører en stilig rød bil.

Japanske kokkekunster

Siden det var siste kvelden av vinterferien til Erik, fikk han velge restaurant. Tokyo Steak & Sushi ble det, og alle vill spise hibashi. Hibashi-kokken stekte maten på en stekeplate på bordet vårt. Han trikset og showet mens maten ble tilberedt.  Maten smakte bra og det ble en fin avslutning for Erik.

Salt Grass Trail ride, iskrem og litt Texas-historie

I dag hadde alle sammen fri og vi startet dagen veldig tidlig. Klokka åtte om morgenen hadde vi frokostpicnick ute i en park litt nord for der vi bodde før. 

I forbindelse med den store årlige rodeoen i Houston (ikke Katy som vi var på i går) er det i år 12 grupper med hester og vogner som rir inn til Houston for å være med i lørdagens parade. De kommer fra Mexico og Louisiana i tillegg til Texas. De rir de historiske rutene som kvegdriverne brukte før i tiden, såkalte trails. Den lengste trailen som ble ridd i år var på litt over 600 km og de bruker nesten 4 uker på turen. Totalt ender det opp med 3000 ryttere i paraden i Houston. 

Vi nøt vår medbragte frokost samtidig som vi observerte de 700 rytterne som red den legendariske Salt Grass Trail.

Etter paraden dro vi til Brenham på besøk på iskremfabrikken Blue Bell Creamery.

Det var desverre ikke lov til å ta bilder inne i lokalene. Her blir det produsert 1.250.000 liter iskrem hver dag, altså en million to hundre og femti tusen...
De får daglig melkeproduksjonen fra 60.000 kuer!
Etter omvisningen var det smaksprøver fra noen av de 55 sortene de produserer. Hvert år kommer 5 nye sorter inn og da må 5 gamle sorter ut av produksjonen basert på salgstallene.

Etter at ismagen var fyllt opp, dro vi retning Washington (Texas fortsatt). Der gjorde vi et stopp i Chapell Hill, et utrolig sjarmerende lite tettsted med ei gate med ca. 10 butikker o.l.

Omsider kom vi frem til Washington, Texas. Det var her de skrev under uavhengihetserklæringen for Texas i 1836. Dette som en følge av lang tids misnøye med å være underlagt Mexicos diktator, Santa Anna. Washington går for å være fødestedet til Texas.

(Dette ble siste stopp på dagens sightseeing....)

Texas svar på Eidsvollbygningen.

Washington var et knutepunkt i den tiden elvebåtene var viktige ift. handel og følgelig bosetning da elva Brazos renner her. I 1860-årene gjorde damptoget sitt inntog :-) i Statene og ble en foretukken transportmåte. Et par tiår senere, ble byen Washington lagt øde som følge av dette, som så mange andre byer ved de litt større elvene.