Et bedagelig liv

Vi blir fort vant til den bedagelige livsstilen her i Texas. Da vi flyttet hit, tenkte jeg at det går jo fint å sykle eller gå til barnehagen. Passe avstand og fin luftetur, men det har aldri skjedd. Jeg kjører nesten uansett hvor jeg skal, har tilpasset meg "the american way".

Her finnes det stort sett bare drive thru minibanker. De første gangene parkerte jeg utenfor banken og gikk bort for å ta ut penger. Men nå er jeg så dreven at det går smertefritt å kjøre. Litt uvant bare. Blir spennende å se hvordan jærbuene reagerer når jeg parkerer på fortauet hjemme for å ta ut penger sittende i bilen...?

En ting som jeg setter stor pris på er at bossbilen kommer hver eneste mandag. Vi har to store dunker, en til resirkulering og en til restavfall. Selv om dunkene ikke er proppfulle, blir de hentet. Det er luksus å slippe å tenke på at dunken blir full, hoppe på dem og vente i ukesvis før bosset blir hentet.

Hundeeiere har det også enkelt. Langs gangstien står det med jevne mellomrom automater for hundeposer med tilhørende dunker. Greit for oss som ikke har hund også, så slipper vi å tråkke i hundebæsj.

Faren for å legge på seg er stor når ting er så behagelig. Trening blir viktig. Det er fullt hus på treningsstudioene og markedet for personlig trener er enormt.
Den nye moten er såkalte "boot camps", eller rekruttskole som vi kan kalle det. Hver morgen når jeg kjører til min treningsrunde, ser jeg militærekledde menn som står og brøler over noen stakkarer som tar armhevinger o.l. i parken. En ser ofte biler med reklame for disse "boot camps"-ene på veien.