Salt Grass Trail ride, iskrem og litt Texas-historie

I dag hadde alle sammen fri og vi startet dagen veldig tidlig. Klokka åtte om morgenen hadde vi frokostpicnick ute i en park litt nord for der vi bodde før. 

I forbindelse med den store årlige rodeoen i Houston (ikke Katy som vi var på i går) er det i år 12 grupper med hester og vogner som rir inn til Houston for å være med i lørdagens parade. De kommer fra Mexico og Louisiana i tillegg til Texas. De rir de historiske rutene som kvegdriverne brukte før i tiden, såkalte trails. Den lengste trailen som ble ridd i år var på litt over 600 km og de bruker nesten 4 uker på turen. Totalt ender det opp med 3000 ryttere i paraden i Houston. 

Vi nøt vår medbragte frokost samtidig som vi observerte de 700 rytterne som red den legendariske Salt Grass Trail.

Etter paraden dro vi til Brenham på besøk på iskremfabrikken Blue Bell Creamery.

Det var desverre ikke lov til å ta bilder inne i lokalene. Her blir det produsert 1.250.000 liter iskrem hver dag, altså en million to hundre og femti tusen...
De får daglig melkeproduksjonen fra 60.000 kuer!
Etter omvisningen var det smaksprøver fra noen av de 55 sortene de produserer. Hvert år kommer 5 nye sorter inn og da må 5 gamle sorter ut av produksjonen basert på salgstallene.

Etter at ismagen var fyllt opp, dro vi retning Washington (Texas fortsatt). Der gjorde vi et stopp i Chapell Hill, et utrolig sjarmerende lite tettsted med ei gate med ca. 10 butikker o.l.

Omsider kom vi frem til Washington, Texas. Det var her de skrev under uavhengihetserklæringen for Texas i 1836. Dette som en følge av lang tids misnøye med å være underlagt Mexicos diktator, Santa Anna. Washington går for å være fødestedet til Texas.

(Dette ble siste stopp på dagens sightseeing....)

Texas svar på Eidsvollbygningen.

Washington var et knutepunkt i den tiden elvebåtene var viktige ift. handel og følgelig bosetning da elva Brazos renner her. I 1860-årene gjorde damptoget sitt inntog :-) i Statene og ble en foretukken transportmåte. Et par tiår senere, ble byen Washington lagt øde som følge av dette, som så mange andre byer ved de litt større elvene.