Selve oppkjøringen startet med en lukeparkering hvor luka var stor nok til at en kunne kjøre rett inn uten å rygge. Det var selvfølgelig ikke godkjent, her måtte det rygges. Neste store utfordring var selve kjøringen. Da var det ut på veien i nabolaget og ta fire venstresvinger rundt blokka før jeg returnerte til startstedet. Da jeg kjørte opp i Ohio for 24 år siden, var det fire høyresvinger som gjaldt, godt å prøve noe nytt da...
Og, utrolig nok besto jeg denne beinharde testen!
Så var det inn på kontoret og vente 2,5 timer i kø, før jeg fikk en midlertidig kjøreseddel.
Da jeg kom ut igjen, ble jeg overrasket av at skiltet foran på bilen min var borte. Det var lagt fint oppe på frontruta. Det var ei dame som hadde rygget inn i den, da hun skulle lukeparkere på veien utenfor kjørekontoret. Skiltet hadde festet seg inn i bilen hennes da hun rygget, og røsket det ut fra min da hun kjørte forover igjen. Heldigvis var hun fortsatt der da jeg kom ut. Skadene var ikke store, og vi ble enige der og da.
Damen satte inn bak rattet igjen, mens jeg satte meg på huk for å prøve og feste skiltet midlertidig til jeg kom hjem til verktøyet. Da merket jeg et dunk i ryggen. Jeg ble rygget på av min nye venninne!
Da kunne jeg ikke dy meg lengre, og måtte spørre om hun også hadde hatt oppkjøring med lukeparkering... Det var litt skjebnens ironi over dette, og jeg må si jeg syntes litt synd på dama. Hun var litt flau og bedyret at hun aldri hadde gjort noe slikt i sine 40 år som sjåfør.
Må innrømme at tankene mine på hjemveien lekte litt i retning et gigantisk søksmål da det er en "god" kultur for slikt i dette landet. Hadde jeg hatt nummeret til den riktige advokaten, hadde nok fremtiden vært sikret for kommende generasjoner ;-) Men nei, må nok stille på jobb igjen til uka og slite til livets føde på den gode gamle måten...
Fredagskvelden var avslappende med leiefilm på kabelnettet og pizza mm. på døra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar